Dette innlegget vil omhandle noe som jeg fant svært interessant i den første faglige forelesningen i faget digital markedsføring, nemlig noe kalt «delingsøkonomi». Det var en av våre forelesere Arne Krokan som bragte dette med delingsøkonomi opp. Delingsøkonomi er kort forklart en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler direkte eller ved hjelp av formidlingsselskaper. Plattformøkonomi og formidlingsøkonomi er også ord som gjerne kan brukes for å beskrive delingsøkonomi. Denne forretningsmodellen var ikke så utbredt tidligere, men med hjelp av teknologi og digitaliseringer dette blitt en svært populær forretningsmodell. Denne modellen muliggjør for svært mange å tjene penger både på siden og faktisk til livets opphold, og det er nettopp dette jeg finner så utrolig interessant og fantastisk med delingsøkonomi.

Vi finner flere selskaper som er blitt utrolig store med å benytte seg av denne forretningsmodellen, noen av svært mange selskaper som er verdt å nevne og som jeg tror svært mange har brukt er; Foodora, Nabobil, Spotify, Airbnb og Uber. På Foodora kan du kjøpe take-away mat fra restauranter, denne maten kan du hente selv eller få levert på døren. Nabobil tilbyr leie av bil, hvor det er privatpersoner som leier ut bilene sine på den digitale plattformen. Spotify er en musikk strømme-tjeneste hvor du kan høre på musikk fra flere titusenvis av artister fra hele verden. Airbnb tilbyr både korttids og langtidsleie av bolig, hvor det da er privatpersoner som selv har annonsert sine egne boliger. Uber er en transporttjeneste hvor du kan leie private sjåfører for å komme deg fra A til B. Det alle disse har til felles er at både formidlingsselskapet og privatpersonen tjener penger, som jeg synes er utrolig gøy og fascinerende. Selskapet tar sin andel i form av avgift for hvert kjøp og den andre parten sitter igjen med. Siden jeg finner delingsøkonomi nok så interessant, så synes jeg det er viktig å se på denne forretningsmodellen fra forskjellige ståsted. Derfor velger jeg å trekke frem både fordeler og ulemper med denne forretningsmodellen:

Av ulemper/utfordringer kan man liste opp følgende:

  • Arbeidsforhold
  • Fødselspermisjon
  • Redusering av faste jobber
  • Skattemyndighetene får mindre kontroll på personers inntekter gjennom tjenestene
  • Usunn konkurranse for tradisjonelle bedrifter

Av fordeler/muligheter kan man liste opp følgende:

  • Det blir billigere tjenester fordi vi slipper dyre mellomledd
  • Vi sparer miljøet fordi vi benytter oss av gjenbruk
  • Folk får en ekstrainntekt ved siden av jobben sin, som kan være til svært god hjelp for mange, spesielt familier.

Selvfølgelig er det viktig å stille kritiske spørsmål og ta opp diskusjoner knyttet til skatt, arbeidsforhold og annet hvor delingsøkonomien kan by på utfordringer, slik at ingen kan lure seg unna. Til tross for at det er utfordringer med delingsøkonomi-tjenester, så tror jeg likevel at slike tjenester kan operere side om side med tradisjonelle bedrifter. Personlig så har jeg benyttet meg av delingsøkonomi flere ganger, jeg handler ofte på Foodora, benytter meg av Uber, og har brukt Airbnb ved flere anledninger. De to førstnevnte har spart meg for utrolig mye tid i en ellers så hektisk hverdag, og jeg som forbruker opplever at tilbudet på markedet med delingsøkonomi har blitt så utrolig mye større. Jeg tror det er viktig at enkelte aktører og særlig myndighetene ikke bare må bruke tiden på å stikke kjepper i hulene for denne typen forretningsmodell, men heller fokusere på å skape en fornuftig regulering. For jeg er absolutt helt sikker på at delingsøkonomien har kommet for å bli og at vi kommer til å se utrolig mye mer av denne typen forretningsmodell.

Jeg anbefaler forresten å sjekke ut mine foreleser Arne Krokan sin blogg der kan du finne mye interessant lesing.

-Odin