I dette blogg innlegget skal jeg som titteleten sier ta for meg hvordan det har vært å være student under den nåværende Corona-pandemien. Når jeg flyttet til Oslo i 2019 var jeg innstilt på å bli kjent med mange nye mennesker, samt ønsket jeg å bygge på CV-en min og bli mange erfaringer rikere. Starten var over alle forventinger, jeg ble tatt godt imot og begynte virkelig å føle meg hjemme i den nye byen. Jeg ble kjent med mange flotte mennesker, og fikk meg jobb i alarmselskapet «Verisure» som kunderådgiver og salgsmedarbeider. Alt var fantastisk, og jeg hadde ingen anelse over hva som sto hele verden i vente tiden fremover.

Litt over ett halvt år senere, nærmere bestemt mars 2020, skulle vise seg å bli starten på en tøff periode med svært lite sosiale begivenheter; hele samfunnet stengte ned. Dette var tøft både for meg, men også mine medstudenter, for absolutt hele verden. Høyskolen Kristiania var en av mange som bestemte seg for å gå over på nett basert undervisning. Jeg ble egentlig litt glad og tenkte at jeg kunne slappe litt mer av og heller konsentrere meg om arbeidslivet. Etter bare en måned med dette var jeg og sikkert mange andre veldig lei, utenom jobb så var det ikke så mye mer å fylle dagen med; treningssentrene stengte, utestedene stengte og skolen/bibliotekene var ikke lenger blitt en fysisk møteplass, men heller en digital og noe tungvint møteplass. Det å sitte flere timer alene ved kjøkkenbordet og stirre i en skjerm var absolutt ikke det samme som å møte opp på skolen. Jeg savnet det og fysisk kunne være med kompiser og medstudenter. I tillegg gikk ikke ting så bra på jobben, etterspørselen for produktene til selskapet sank kraftig, flere ble permittert og trivselen var ikke lenger den samme. Jeg bestemte meg for å slutte og finne meg en ny jobb, og dette midt i Corona hvor flere titusener av mennesker allerede hadde mistet jobben sin og var arbeidsledig. Der og da kan

Sommeren 2020 ble ting bedre, politikerne lettet på tiltakene i samfunnet og smittetallene var mye lavere. Jeg kunne endelig dra på treningssenteret med kompiser, være sosial og finne på mye gøy med familie og venner. Derimot så var jeg var fortsatt arbeidsledig, noe som jeg alltid minnet meg selv på mens jeg brukte pengene mine som en «full sjømann». I lengden ble det utholdelig, man blir overraskende nok lei av og ikke ha nok struktur i hverdagen, jeg trengte en fast jobb å gå til. Jeg søkte på flere jobber, men det var som å lete etter nåla i høystokken, det var utrolig vanskelig. På flere av jobbene jeg søkte på var det på det verste hele 300 søkere. Jeg klarte å lande noen søknader hvor jeg da klarte å komme meg videre til jobbintervju, men uten noe videre hell. Etter mye feiling begynte måtte jeg endre taktikken min, å ta kontakt med bedrifter som ikke hadde utlyst stillinger. Jeg tenkte at det skadet ikke å å høre om det kunne være behov for mer arbeidskraft i i bedriftene som ikke hadde utlyst noe. Jeg var så heldig å lande hos Bertel O. Steen (importør og forhandler for Mercedes-Benz, Peugeot, Kia og Opel), der har jeg jobbet siden august 2020. Bilbransjen er faktisk en av de få bransjene i Norge som har opplevd medgang under pandemien. Når folk ikke bruker pengene sine på dyre ferier, så bruker de dem heller på ny bil har vært konklusjonen blant selgere og ledere i bilbransjen. Det skal sies at Mars var det helt stille og flere ble permittert, men utover sommeren og resten av 2020 har det vært helt utrolige høye salgstall både av nye og brukte biler, og flere rekorder er blitt slått. Det ble utrolig travelt på jobb, som dekket opp for det manglende sosiale på skolen og ellers i hverdagen.

Starten for 2021 har ikke vært optimal, nye strenge tiltak har blitt innført og samfunnet har stengt ned igjen. Ettersom vaksinene er på full utrulling, så tror jeg vi endelig ser et lys i enden av tunnelen. Når vi kommer ut i midten av 2021 håper og tror jeg ting begynner å se mer normal ut for hele verden. Så taktikken min er rett og slett bare å holde ut

-Odin