En faglig blogg om digital markedsføring - Høyskolen Kristiania

Forfatter: Odinalfred (Side 3 av 3)

AR og VR: Et hjelpemiddel for fremtiden?

Microsoft partnering with Oculus VR for Xbox One, Windows 10 | Fortune
Bildet viser en mann som bruker Oculus Rift VR, brillene erstatter virkeligheten med egendefinerte animasjoner, lyder og omgivelser. Disse VR brillene brukes ofte i spill.

Hva er VR og AR?

AR og VR er teknologi som stadig blir tatt i bruk av flere, og blir mer og mer vanlig med årene. Det er flere som bruker AR og VR til spill, handel og terapi, men hva står egentlig «AR» og «VR» for? La oss først ta for oss «VR»: Bokstavene V og R kommer fra ordet “virtual reality” som på norsk betyr virtuell virkelighet. VR er et verktøy som gjør det mulig å erstatte sanseinntrykk med virtuelle og digitale inntrykk. Det VR dermed gjør er å stenge ut alle virkelige syns og hørselsinntrykk. Når man ser seg rundt og beveger på hodet vil bevegelsen registreres og bevege det som skjer på skjermen. Vist i bildeeksempelet over så blir VR teknologien som oftest brukt i spill. “VR krever at man har et visir med en skjerm eller linse til hvert øye. To skjermer gjør at man kan skape 3D-effekten som er sentral for VR. Ørepropper eller støyreduserende hodetelefoner er også viktig for effekten.” (Dagens Næringsliv, 2018)

Det er viktig at man ikke blander VR og AR, fordi dette er to helt forskjellige ting. AR betyr “augmented reality” og på godt norsk blir det omformulert til «utvidet virkelighet». Når man tar i bruk AR teknologien så erstatter man ikke alle sanseinntrykk som man gjør med VR. Det som skjer er i AR er at det legges et lag med digitalt tilleggsinnhold oppå det virkelige bilde, som oftest er levert direkte fra et kamera. Applikasjonene «Pokemon GO» og «Snapchat» er to gode eksempler på applikasjoner som benytter seg av AR teknologi. I Pokemon GO Spillet bruker man kameraet på mobiltelefonen, og så legges animasjon over, slik at det virker som om du har en Pokemon foran deg i virkeligheten, selv om det bare er på skjermen. Mens i kommunikasjons applikasjonen Snapchat så kan man bruke animerte filter på eget ansikt med hjelp av mobil kameraet. Kort forklart så er forskjellen mellom AR og VR at VR vil prøve å erstatte alle våre sanseinntrykk for å bringe oss inn i en animert verden, mens AR kun vil legge til animasjoner oppå et virkelig bildet.

Hvordan kan AR og VR bli et hjelpemiddel for bedrifter?

Jeg fant en svært spennende og interessant artikkel hos Digital Norway som gir oss flere gode eksempler på hvordan AR og VR er til god hjelp for bedrifter. For eksempel så er AR allerede til svært god hjelp innenfor helsesektoren, hvor denne teknologien allerede har blitt en del av flere kirurgiske inngrep her til lands, blant annet ved bruk av 3D-rekonstruksjoner av en pasients skjelett for å spore bevegelsesinnskrenelser og årsaker (se bilde nedenfor). Et annet eksempel fra samme artikkel er Microsoft. De jobber med en løsning kalt «HoloLens briller» Brillene er ikke blitt offentlig lansert enda, men blir nå testet i en rekke bransjer, fra medisin til turisme og bilberging. For eksempel: Om du skulle være så uheldig å få motorhavari, kan en bilberger ikledd AR-briller få kontakt med merkeverksted og gjennomføre en reparasjon med den infoen han trenger i synsfeltet – og på øret. Et pilotprosjekt har allerede blitt gjennomført på norske veier gjennom Falck og Sopra Steria, og har fungert svært bra hittil.

VR derimot er ikke like mye benyttet som AR i næringslivet. I dag brukes imidlertid VR i ingeniørfag, for kundebehandling, i sikkerhetsopplæring og innen helsefag. Brillene brukes som regel i form av opplæring for å skape en met mulig realitisk situasjon for medarbeiderne som er under opplæring eller kursing. VR-briller kan kjøpes i de fleste store elektronikkbutikker, og er heller ikke så dyre. Selv om VR-briller er brukt i næringslivet, så er dem i skrivende stund mest utbredt innenfor Gaming-bransjen, fordi det er her de har vist seg å fungere best.

Som nevnt lengre opp i artikkelen så blir AR også hyppig brukt i den digitale markedsføringen til bedrifter. Et eksempel på dette er Rapperen Snoop Dogg som har vært å se i AR som en del av vinetikettkampanje for hans egen rødvinsserie. Som med Lamborghini fungerer AR nå også i større grad som en annonseringsteknologi enn tidligere – spesielt på Snapchat. I en tid hvor det er mer trykk på at matprodusenter skal dokumentere bærekraftig produksjon, kan det også bli aktuelt å bruke AR-teknologi for å la konsumenter se hvordan maten de har på bordet foran seg, har kommet dit.  (digitalnorway.com)

Bildet er hentet fra Digital Norway sin artikkel og viser oss et eksempel på hvordan helsevesenet bruker AR-teknologien som hjelp.

Vil bli avgjørende for fremtiden

Personlig så tror jeg at både AR og VR vil være utrolig viktig spesielt for digital markedsføring i fremtiden, og jeg tror det blir mer og mer vanlig å implementere det i hverdagslige reklamer, som for eksempel på Snapchat, Instagram og Facebook. Det at for eksempel Snapchat startet med animerte filter med hjelp av AR-teknologi ble sett på som veldig nyskapende og en kreativ måte å markedsføre produkter på, dette tror jeg det kommer til og bli enda mer og enda mer innovativt. Bare under pandemien har jo spesielt AR teknologien vist seg å være reddende for mange bedrifter. Museer, parker, og forskjellige andre virksomheter legger ut AR-versjoner av deres tilbud, slik at folk kan «dra dit» hjemmefra, uten å risikere smitte. Dette tilgjengelig-gjør tilbudene til alle, både innenlands og utenlands, og gjør dem mye sterkere ovenfor konkurrentene, og har nok reddet flere private aktører fra konkurs. Jeg tror VR, men spesielt AR blir vi å se svært mye av i fremtiden, så vær forberedt!

Kilder:

https://www.dn.no/teknologi/morgendagens-naringsliv/vr/ar/alt-du-trenger-a-vite-om-vr-og-ar/2-1-314660

https://pokemongolive.com/en/

https://www.snapchat.com/l/nb-no/

Kunstig intelligens vs mennesker

I mitt forrige innlegg skrev jeg litt om kunstig intelligens. Hvor jeg gikk nærmere inn på hva det er og hvordan vi kan implementere det i livene våre for å gjøre hverdagen lettere og mer effektiv. Som jeg tidligere nevnte så er det svært mye bra med kunstig intelligens, det kan gi oss et enklere liv men viktigst av alt et mye tryggere liv når det kommer til helsen vår. Derimot så er det alltids en hake ved noe og hva er egentlig ulempene og konsekvensene for oss mennesker ved en stadig utviklende kunstig intelligens? I dette blogg innlegget skal jeg undersøke og finne på svar på nøyaktig dette.

Kunstig intelligens brukes det svært mye av i dag, og vi finner det i de fleste bransjer og det vi ser i dag er bare starten av kunstig intelligens sin «erobring» av samfunnet. Noen eksempler på hvor kunstig intelligens er svært mye benyttet er i kjøretøy, her var Tesla først ute men konkurrenter som Volvo, Mercedes og BMW er også kommet på banen i ettertid. Enda et eksempel er Siri på iPhone levert av Apple, Siri er en virtuell assistent som kan svare deg på de aller fleste spørsmål. Apple var de første i telefonbransjen som tok i bruk kunstig intelligens på sine enheter, og er fortsatt ledende på denne biten. Det skal sies at disse innovasjonene et fortsatt nokså nye, så det fungerer ikke helt optimalt, men de kan gi oss en smakebit på hva vi mennesker har i vente når det gjelder bruk av kunstig intelligens i hverdagen.

«Selvkjørende biler involvert i 37 ulykker på halvannet år»

mATS BRUSTAD (bROOM.NO)

Svært mange er skeptiske til selvkjørende biler, og mange produsenter som tilbyr selvkjøring sier at man selv burde være oppmerksom og holde i rattet når selvkjøringen er aktivert. Dette betyr jo at til og med produsentene ikke stoler på sin egen selvkjøring, så personlig skjønner jeg godt at folk er svært skeptiske til dette. Siden 2016 har Volvo og Uber hatt et samarbeid hvor de tester ut selvkjørende biler i USA, og dette har ikke gått helt på skinner. På kun et halvannet år så var bilene innblandet i hele 37 ulykker, eksempel på noen av uhellene er at bilene har kjørt i stolper eller havnet i feil kjøreretning. Derimot så gir ikke Uber og Volvo opp, de sier at de jobber kontinuerlig med å forbedre den kunstige intelligensen i bilene sine i form av oppdaterte programvarer. Uber slår fast på at dette er fremtiden, altså biler uten sjåfører. Hvis dette skulle bli tilfelle så står alle sjåfører i transportnæringen ovenfor et stort problem, derimot så vil det ta lengre tid å utvikle en slik kunstig intelligens i tungtransport kontra personbiler.

Uber og Volvo har samarbeidet siden 2016 og laget flere prototyper for å sette fart på selskapenes utvikling av teknologi til selvkjørende biler. Nå har amerikanske National Transportation Safety Board (NTSB) avdekket hele 37 ulykker på halvannet år.
Bilmodellen på bildet er Volvo XC90, det er kun denne bilmodellen som er blitt brukt under testingen. Boksen du ser på taket er en form for en radar med 360 graders kamera som sammen jobber med flere titalls sensorer plassert rundt på bilen som skal klare å lese alle omgivelsene.

I kundeservice bransjen er det også svært store forandringer. Mange selskaper som, for å nevne Telenor og DNB benytter seg av Chat-løsninger på nettsidene deres, de har også «roboter» som du kan snakke med. Derimot så funker ikke disse løsningene optimalt, og det er kun et begrenset antall spørsmål du kan stille denne kunstige intelligensen og de kan stille deg. Personlig så har jeg prøvd dette selv, og det funker så dårlig at jeg blir lettere irritert når jeg hører eller ser at jeg snakker med en bot. Derimot så er vel dette fremtiden når det kommer til kundebehandling i det lange løp. Dette setter mange servicemedarbeidere i svært stor fare for å miste jobbene sine i fremtiden.

Her tar robotene faktisk over | Industri | Norway
Bildet fra en Skoda fabrikk i Tsjekkia hvor store deler av produksjonen er automatisert av roboter.

Kunstig intelligens blir også brukt i roboter og andre maskiner som gjør jobben raskere og bedre enn mennesker. Som følge av dette så er det flere yrker hvor folk risikerer å miste jobben særlig i produksjon og logistikkyrker, og dette har allerede skjedd i flere bransjer. Hvorfor velger bedrifter å bruke roboter istedenfor mennesker? Svaret er at det øker effektiviteten i produksjonen og lønnsomheten blir svært mye bedre. I tillegg så har man ikke så mye ansvar med å drifte en robot kontra et menneske, en robot trenger kun instrukser, programmering og service. Det å investere i et slikt produksjonsanlegg koster svært mye, men vil i lengden lønne seg for bedriften.

Hvordan ser karrierefremtiden til oss mennesker ut?

Jeg mener at den aller største bakdelen med kunstig intelligens er at vi mennesker mister jobben. Noen nye jobber kommer siden noen må kunne programmere og vedlikeholde systemene, men jeg tror at enda flere vil bli borte. Jeg tror det dermed blir vanskeligere å få seg jobb i fremtiden, spesielt i land som livnærer seg på det å produsere for andre, eksempelvis Kina, Vietnam, India og Bangladesh. Jeg tror også at kompetansenivået som arbeidsgiver er ute etter vi øke betraktelig, både deltid og heltid, fordi mange av de jobbene som ikke krever utdanning blir overlatt til kunstig intelligens som for eksempel roboter, men også andre former for kunstig intelligens.

-Odin

Kilder:

«Selvkjørende biler involvert i 37 ulykker på halvannet år»

Kunstig intelligens

I likhet med mine medstudenter så er jeg kommet godt i gang med faget digital markedsføring. Dette blir nå mitt tredje blogg innlegg og jeg kommer til å ta for meg det temaet fra forelesning nummer tre som jeg fant mest interessant. Vår dyktige foreleser Arne Krokan tok for seg mange spennende og nokså kompliserte temaer i løpet av forelesningen, men det temaet som fanget min oppmerksomhet mest var nemlig kunstig intelligens.

Hva er kunstig intelligens?

Ifølge Store norske leksikon så defineres kunstig intelligens som: “En informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.» Menneskeheten har utviklet teknologien såpass mye at man i mange tilfeller ikke lengre trenger å programmere roboter til å eksempelvis utføre forskjellige oppgaver. Fordi de lærer på egenhånd med å observere metoder og fremgangsmåter fra oss mennesker, dette ble nevnt i forelesningen vår: “Robots are learning complex tasks just by watching humans do them”. Kunstig intelligens består ikke kun av roboter som kan gjøre menneskelige oppgaver, men den samme teknologien kan eksempelvis benyttes for å skape selvkjørende kjøretøy. i fremtiden så vil jo dette føre til svært store endringer, forestill deg at alle busser i Oslo ble kjørt av roboter med kunstig intelligens? I forelesningen ble det også nevnt hvordan kunstig intelligens kan videreutvikle kjøttbearbeiding/slakteriene. På slakteriene er det mennesker som kjærer kjøttet. Her er det jo klart at med hjelp av automatiserte maskiner med kunstig intelligens, så vil effektiviteten økes betraktelig og kostnadene synke, som fører til stor lønnsomhet.

Relevante artikler

Kunstig intelligens kan ha svært positive innvirkninger på verden vi lever i nå. Det kan i stor grad hjelpe til med effektivisering og lønnsomhet i så og si alle industrier mener jeg. I en artikkel på skala robotech skriver de at roboter styrt av kan hjelpe til med flere utfordrende situasjoner i blant annet helsevesenet. Det vil bli enklere å ha et konstant operativt sykehus siden robotene kan assistere med absolutt alt av grovarbeid, frakting av prøver og resultater. De skriver også at roboter vil bli helt vanlig på Norske sykehus innen 2030. Faktisk så er det allerede i dag mange roboter på sykehus, og som nevnt i artikkelen vil det bare bli mer og mer med årene som kommer. Blant annet så har Corona pandemien vist oss at effektivisering på sykehus er utrolig viktig for både liv og helse, med hjelp av enda flere roboter så ville muligens situasjonen på fulle sykehus rundt om i verden sett annerledes ut nå. I et student blogginnlegg på uio sine sider skriver de følgende: “Corona viruset viser behovet for kunstig intelligens”. Her nevner de blant annet at varslene om viruset på et eller annet nivå muligens har blitt sensurert. Dette gjorde at konsekvensene av Corona viruset ble mye større enn det ellers ville blitt hvis varslingene hadde kommet tidligere. De som først varslet om Corona epidemien var et Kanadisk selskap ved navn «Blue Dot», der forskerne fant indikasjoner på et sykdomsutbrudd ved hjelp av datamaskiner med kunstig intelligens. Dette tyder jo bare nok et bevis på at kunstig intelligens er til svært stor hjelp for menneskeheten, og at utviklingen innen kunstig intelligens vil bli avgjørende for fremtiden.

-Odin

Delingsøkonomi

Dette innlegget vil omhandle noe som jeg fant svært interessant i den første faglige forelesningen i faget digital markedsføring, nemlig noe kalt «delingsøkonomi». Det var en av våre forelesere Arne Krokan som bragte dette med delingsøkonomi opp. Delingsøkonomi er kort forklart en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler direkte eller ved hjelp av formidlingsselskaper. Plattformøkonomi og formidlingsøkonomi er også ord som gjerne kan brukes for å beskrive delingsøkonomi. Denne forretningsmodellen var ikke så utbredt tidligere, men med hjelp av teknologi og digitaliseringer dette blitt en svært populær forretningsmodell. Denne modellen muliggjør for svært mange å tjene penger både på siden og faktisk til livets opphold, og det er nettopp dette jeg finner så utrolig interessant og fantastisk med delingsøkonomi.

Vi finner flere selskaper som er blitt utrolig store med å benytte seg av denne forretningsmodellen, noen av svært mange selskaper som er verdt å nevne og som jeg tror svært mange har brukt er; Foodora, Nabobil, Spotify, Airbnb og Uber. På Foodora kan du kjøpe take-away mat fra restauranter, denne maten kan du hente selv eller få levert på døren. Nabobil tilbyr leie av bil, hvor det er privatpersoner som leier ut bilene sine på den digitale plattformen. Spotify er en musikk strømme-tjeneste hvor du kan høre på musikk fra flere titusenvis av artister fra hele verden. Airbnb tilbyr både korttids og langtidsleie av bolig, hvor det da er privatpersoner som selv har annonsert sine egne boliger. Uber er en transporttjeneste hvor du kan leie private sjåfører for å komme deg fra A til B. Det alle disse har til felles er at både formidlingsselskapet og privatpersonen tjener penger, som jeg synes er utrolig gøy og fascinerende. Selskapet tar sin andel i form av avgift for hvert kjøp og den andre parten sitter igjen med. Siden jeg finner delingsøkonomi nok så interessant, så synes jeg det er viktig å se på denne forretningsmodellen fra forskjellige ståsted. Derfor velger jeg å trekke frem både fordeler og ulemper med denne forretningsmodellen:

Av ulemper/utfordringer kan man liste opp følgende:

  • Arbeidsforhold
  • Fødselspermisjon
  • Redusering av faste jobber
  • Skattemyndighetene får mindre kontroll på personers inntekter gjennom tjenestene
  • Usunn konkurranse for tradisjonelle bedrifter

Av fordeler/muligheter kan man liste opp følgende:

  • Det blir billigere tjenester fordi vi slipper dyre mellomledd
  • Vi sparer miljøet fordi vi benytter oss av gjenbruk
  • Folk får en ekstrainntekt ved siden av jobben sin, som kan være til svært god hjelp for mange, spesielt familier.

Selvfølgelig er det viktig å stille kritiske spørsmål og ta opp diskusjoner knyttet til skatt, arbeidsforhold og annet hvor delingsøkonomien kan by på utfordringer, slik at ingen kan lure seg unna. Til tross for at det er utfordringer med delingsøkonomi-tjenester, så tror jeg likevel at slike tjenester kan operere side om side med tradisjonelle bedrifter. Personlig så har jeg benyttet meg av delingsøkonomi flere ganger, jeg handler ofte på Foodora, benytter meg av Uber, og har brukt Airbnb ved flere anledninger. De to førstnevnte har spart meg for utrolig mye tid i en ellers så hektisk hverdag, og jeg som forbruker opplever at tilbudet på markedet med delingsøkonomi har blitt så utrolig mye større. Jeg tror det er viktig at enkelte aktører og særlig myndighetene ikke bare må bruke tiden på å stikke kjepper i hulene for denne typen forretningsmodell, men heller fokusere på å skape en fornuftig regulering. For jeg er absolutt helt sikker på at delingsøkonomien har kommet for å bli og at vi kommer til å se utrolig mye mer av denne typen forretningsmodell.

Jeg anbefaler forresten å sjekke ut mine foreleser Arne Krokan sin blogg der kan du finne mye interessant lesing.

-Odin

MITT FØRSTE BLOGG INNLEGG – Hvordan var og er studentlivet under Corona?

I dette blogg innlegget skal jeg som titteleten sier ta for meg hvordan det har vært å være student under den nåværende Corona-pandemien. Når jeg flyttet til Oslo i 2019 var jeg innstilt på å bli kjent med mange nye mennesker, samt ønsket jeg å bygge på CV-en min og bli mange erfaringer rikere. Starten var over alle forventinger, jeg ble tatt godt imot og begynte virkelig å føle meg hjemme i den nye byen. Jeg ble kjent med mange flotte mennesker, og fikk meg jobb i alarmselskapet «Verisure» som kunderådgiver og salgsmedarbeider. Alt var fantastisk, og jeg hadde ingen anelse over hva som sto hele verden i vente tiden fremover.

Litt over ett halvt år senere, nærmere bestemt mars 2020, skulle vise seg å bli starten på en tøff periode med svært lite sosiale begivenheter; hele samfunnet stengte ned. Dette var tøft både for meg, men også mine medstudenter, for absolutt hele verden. Høyskolen Kristiania var en av mange som bestemte seg for å gå over på nett basert undervisning. Jeg ble egentlig litt glad og tenkte at jeg kunne slappe litt mer av og heller konsentrere meg om arbeidslivet. Etter bare en måned med dette var jeg og sikkert mange andre veldig lei, utenom jobb så var det ikke så mye mer å fylle dagen med; treningssentrene stengte, utestedene stengte og skolen/bibliotekene var ikke lenger blitt en fysisk møteplass, men heller en digital og noe tungvint møteplass. Det å sitte flere timer alene ved kjøkkenbordet og stirre i en skjerm var absolutt ikke det samme som å møte opp på skolen. Jeg savnet det og fysisk kunne være med kompiser og medstudenter. I tillegg gikk ikke ting så bra på jobben, etterspørselen for produktene til selskapet sank kraftig, flere ble permittert og trivselen var ikke lenger den samme. Jeg bestemte meg for å slutte og finne meg en ny jobb, og dette midt i Corona hvor flere titusener av mennesker allerede hadde mistet jobben sin og var arbeidsledig. Der og da kan

Sommeren 2020 ble ting bedre, politikerne lettet på tiltakene i samfunnet og smittetallene var mye lavere. Jeg kunne endelig dra på treningssenteret med kompiser, være sosial og finne på mye gøy med familie og venner. Derimot så var jeg var fortsatt arbeidsledig, noe som jeg alltid minnet meg selv på mens jeg brukte pengene mine som en «full sjømann». I lengden ble det utholdelig, man blir overraskende nok lei av og ikke ha nok struktur i hverdagen, jeg trengte en fast jobb å gå til. Jeg søkte på flere jobber, men det var som å lete etter nåla i høystokken, det var utrolig vanskelig. På flere av jobbene jeg søkte på var det på det verste hele 300 søkere. Jeg klarte å lande noen søknader hvor jeg da klarte å komme meg videre til jobbintervju, men uten noe videre hell. Etter mye feiling begynte måtte jeg endre taktikken min, å ta kontakt med bedrifter som ikke hadde utlyst stillinger. Jeg tenkte at det skadet ikke å å høre om det kunne være behov for mer arbeidskraft i i bedriftene som ikke hadde utlyst noe. Jeg var så heldig å lande hos Bertel O. Steen (importør og forhandler for Mercedes-Benz, Peugeot, Kia og Opel), der har jeg jobbet siden august 2020. Bilbransjen er faktisk en av de få bransjene i Norge som har opplevd medgang under pandemien. Når folk ikke bruker pengene sine på dyre ferier, så bruker de dem heller på ny bil har vært konklusjonen blant selgere og ledere i bilbransjen. Det skal sies at Mars var det helt stille og flere ble permittert, men utover sommeren og resten av 2020 har det vært helt utrolige høye salgstall både av nye og brukte biler, og flere rekorder er blitt slått. Det ble utrolig travelt på jobb, som dekket opp for det manglende sosiale på skolen og ellers i hverdagen.

Starten for 2021 har ikke vært optimal, nye strenge tiltak har blitt innført og samfunnet har stengt ned igjen. Ettersom vaksinene er på full utrulling, så tror jeg vi endelig ser et lys i enden av tunnelen. Når vi kommer ut i midten av 2021 håper og tror jeg ting begynner å se mer normal ut for hele verden. Så taktikken min er rett og slett bare å holde ut

-Odin

Nyere innlegg »

© 2021 Odin Skarpstrand

Tema av Anders NorénOpp ↑