Det å ha en mentor er en viktig del av det å bygge sin karrieremessige identitet. I dette blogg innlegget vil jeg ta utgangspunktet i nettverkskurset jeg og mine medstudenter nylig har tatt, kalt «First Round.» Kurset gir et innblikk i hvor og hvordan du kan finne en mentor, men forteller også hvorfor man burde utvikle sitt profesjonelle nettverk. Slik jeg oppfattet det er formålet med kurset å få deg motivert til å ta kontakt med personer i næringslivet, som tilhører en spennende bransje eller innenfor et yrke du har stor interesse for og kunne tenkt deg å jobbe i fremtiden.

LinkedIn er den sosiale plattformen som er i hovedfokus gjennom hele kurset. Plattformen er laget slik at man enkelt kan knytte kontakt med personer i næringslivet, men også andre personer som; medstudenter, forelesere, venner og andre folk du finner interessant. Du kan utvide nettverket dit og knytte helt nye kontakter. Det er også flere jobbannonser på LinkedIn, og plattformen er mye benyttet av hodejegere i arbeidslivet. Nedenfor er de åtte ulike modulene fra kurset som vi gikk gjennom;

• Din profesjonelle identitet 
• Finne mentor via LinkedIn 
• Hvordan ta kontakt med en person på LinkedIn? 
• Koordinering 
• Koordinering av samtalen
• Historiefortelling
• Research og spørsmål 
• Bygge langvarige og gode relasjoner 

Modul 1: Din profesjonelle identitet 

Fokuset i den aller første modulen er å fremheve viktigheten av hvordan et stødig og godt nettverk kan legge grunnlaget for å utforske et yrke eller karrieremuligheter. I denne modulen trekkes det frem fem forskjellige kvaliteter som vil være viktig å ta med seg når du tar kontakt med de profesjonelle i ulike bransjer:

Takknemlighet: Vis takknemlighet ovenfor vedkommende som har satt av tid til å snakke med deg og gi deg råd

Nysgjerrighet: Vis at du er nysgjerrig og interessert i deres erfaringer og råd

Empati: Evnen til å se fra den profesjonelle sitt perspektiv 

Relevans: Forklar vedkommende hvorfor denne samtalen er nyttig for deg og din karriere 

Respekt: Behandle vedkommende slik du ville ha ønsket å bli behandlet når du skal hjelpe og rådføre noen 

Modul 2: Å finne en mentor via LinkedIn 

Denne modulen handlet om hvordan du som student eller ung profesjonell skal finne en relevant mentor på LinkedIn basert på egne interesser. Vi fikk nemlig lære oss hvordan vi søker på LinkedIn, den beste måten var å bruke søkefilteret til å finne personer som har tatt samme utdanning. På den måten føler personen tilhørighet med deg, og sjansen for at han/hun ønsker å skape en relasjon med deg blir mye større.

Modul 3: Hvordan ta kontakt via LinkedIn? 

Hvorfor skal akkurat denne personen knytte kontakt med deg? For å ta kontakt med en profesjonell på LinkedIn er det essensielt å vise at du har interesse for faget/yrket og mye engasjement, man må kunne skille seg ut og virke interessant. I denne modulen legger de mye vekt på at meldingene du sender på LinkedIn skal være informativ, kort og konkret, altså; who, why og what. 

Who – hvem er du? 

Why – hvorfor tar du kontakt med vedkommende

What – Hva lurer du på eller ønsker å få ut av samtalen? 

Modul 4: Koordinering av samtalen

I denne modulen vektlegges engasjement, nysgjerrighet og initiativ. For å avtale et møte eller telefonsamtale er det spesielt viktig å respektere andre sin tid, og samtidig gjøre det enkelt for vedkommende å ta seg tid til deg, du må altså være fleksibel. Det er også viktig at man er effektiv, personen kan være travel og da er det viktig at man utnytter tiden man har fått tildelt godt. Det er også lurt å avtale på forhånd en kanal samtalen skal foregå på.

Modul 5: Navigere og styring av samtalen

Denne modulen lærer deg hvordan du skal styre samtalen, og ikke minst hvordan du skal avslutte den. Her er de fem kvalitetene også viktig, og vil igjen spille sin rolle i samtalen og dermed vise hvem du er. Det vil alltid være viktig å lytte, vise engasjement og interesse for viktige aspekter igjennom hele samtalen.

Modul 6: Utarbeide din egen historiefortelling inn i din profesjonelle historie.

Denne modulen handler om at du må kunne fremme deg selv, men på en måte hvor du trekker dine sterke sider/evner og knytte dette med det profesjonelle. Du skal altså ikke fortelle hele din livshistorie, men for eksempel prøve å trekke frem dine viktigste egenskaper og hvordan du har fått disse. Se på deg selv som en ressurs, og opptre profesjonelt. I modulen blir det fremhevet fem punkter som gir relevant informasjon til mottaker:

• Hvem er du
• Hvilke ferdigheter og interesser har du?
• Hvordan har din profesjonelle reise utviklet seg?
• Hvor er du i din profesjonelle vekst i dag?
• Hva håper du å få ut av denne samtalen?

Modul 7: Research og spørsmål

Denne modulen handler om undersøkelse man gjør i forkant av samtalen, og spørsmål man stiller utfra informasjonen man har anskaffet seg. Disse spørsmålene kan vi dele opp i tre kategorier:

• The main question: Spør om hvordan personen kom dit de er i dag, og relevante spørsmål til dette.
• The second question: Spør om arbeidet de gjør, hvilke erfaringer og ferdigheter de har fått ut fra dette.
• The third question: Spør om råd til hvordan man kan komme dit de er.

Modul 8: Bygge langvarige relasjoner

Det er lurt å opprettholde kontakten og bygge videre på relasjonene, husk å takke for erfaringene man har fått, og eventuelt oppdatere personen på ferden din videre. Det er veldig viktig at du viser takknemlighet ovenfor din mentor. Han/hun har satt av dyrebar tid for og kunne snakke med deg, samt delet mye nyttig informasjon og kommet med gode råd som du kan få bruk for senere.

Kort oppsummering

Det å ha en mentor kan være utrolig nyttig og verdifullt for deg som student. De har vært gjennom mye av det samme som du har, og kan dermed komme med mange nyttige tips og råd. I dette kurset har jeg nå lært hvordan man kan gå frem på LinkedIn for å få seg en mentor.

Lenge siden sist! Påsken er over og studie ferden fortsetter. Vi har nå startet på den nye modulen ledet av foreleser Karl Philip Lund. Denne dreier seg om «varehandel». Månedene fremover blir svært spennende og lærerrik, jeg gleder meg og er svært spent!

Hva står OKR for?

Til å begynne med har vi fått lære om målstyringsverktøyet «OKR». Forkortelsen står for «Objective Key Results» Dette er et styrings sett både små, men særlig store bedrifter bruker for å enkelt kunne skape og kontrollere høye mål bedriften ønsker å oppnå. Med bruk av dette styringssettet blir det også enklere å forholde seg til de elementene som er viktigst, slik at man lettere kan nå de målene bedriften har satt seg. Ved å gjøre dette skiller også bedriftene lettere ut hva som gir verdi og hva som skal prioriteres.

Systemet går i hovedsak ut på å kunne definere to viktige faktorer i bedriften. Aller først så er det å finne ut hva det er man ønsker å oppnå (objective), så er det hvordan man ser for seg at bedriften skal klare å oppnå dette (key results). Ved å bruke dette systemet vil det bli mye lettere for de ansatte i bedriften å jobbe sammen for å nå målet, ettersom det tydelig er blitt forklart hva målet er og hvordan de ansatte skal samarbeide for å nå målet som er satt.

Hvorfor er det så lurt å benytte seg av OKR?

For at bedriften ikke skal bli for bakoverlente og fortsatt være sulten på suksess, så er OKR helt genialt å benytte seg av. Alle de ansatte har et felles mål å jobbe for, som både bidrar til økt engasjement innad i bedriften ikke bare blant de ansatte. Personlig så tror jeg også at OKR bidrar til at alle de ansatte i bedriften innser hvor avhengig de er av hverandre for at bedriften skal lykkes, og at det hele er et lagspill.

For å gjøre det kort å presist, så har jeg plukket laget tre punkter som peker ut det viktigste bedriften oppnår ved å bruke OKR:

• En klar og enkel oversikt over de viktigste målene.
• Alle de ansatte i bedriften vet nøyaktig hva de skal jobbe mot, og hva de må gjøre for å oppnå dette.
• Alle i bedriften vet hva alle gjør, og forstår at de er avhengige av hverandre for å lykkes (det er her «samholdet» skapes som jeg mener er essensielt for å lykkes)

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/OKR

I mine to forrige blogg innlegg har jeg skrevet om selskapet Apple og deres forhold til bærekraftighet. I dette innlegget skal jeg ta for meg hvorvidt selskapet klarer å oppfylle FN-bærekraftsmål. «FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.» (www.fn.no)

Apple har ikke innført konkrete tiltak som har hatt direkte tilknytning til for eksempel fattigdom eller veldedighetsorganisasjoner. Derimot så har de hatt høy verdiskapning i land med mye fattigdom, som for eksempel Kina, ettersom mesteparten av produktene er produsert der, ifølge etiketten på produktene deres. Dette gjelder ikke bare Kina, men også andre land i Asia som er produsent av elektroniske komponenter. Dette har ført til mange nye arbeidsplasser i landene, og en innovativ utvikling når det kommer til teknologi. Selskapet har også bidratt med mye økonomisk vekst i vesten, og har hele 147 tusen ansatte på verdensbasis (www.wikipedia.org). Som nevnt i mine tidligere blogg innlegg så bruker Apple 100 prosent fornybar energi i deres produksjon, som er svært bra for miljøet, og i stil med FNs bærekraftsmål.

Jeg vil ikke si at Apple direkte samarbeider med sine konkurrenter for å nå disse målene. Som nevnt tidligere i mine blogg innlegg så skaper de et «kappløp» og et press ovenfor sine konkurrenter, som gjør at konkurrentene må følge etter i samme fotspor. Apple får hele elektronikk bransjen til å endre seg i en positiv retning for miljøet, og dette fortjener de ros for.

Kilder:

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

I mitt forrige blogg innlegg skrev jeg om selskapet Apple, og hvilke tiltak de har iverksatt for å oppnå en miljøvennlig og bærekraftig forsyningskjede. Gjennom sosiale medier og deres hjemmesider, så legger Apple svært stor vekt på at de er et «grønt» selskap, men kan det «bra» bli enda bedre?

Som nevnt i det forrige innlegget mitt, så har Apple kuttet ut lader og ørepropper i den nyeste iPhonen. Dette fordi at produksjonen skal være mest mulig karbonnøytral. Man kan stille flere kritiske spørsmål til dette; er det fordi at kunder skal kjøpe lader og ørepropper i tillegg til mobilen, slik at Apple tjener mest mulig? Det kan være sannsynlig, men vanskelig å finne svaret på. Derimot så er en ting er sikkert og det er at boksen til iPhone 12 har blitt mye mindre, og dette har Apple lagt vekt på gjennom sosiale kanaler. De mener at en forsendelse med iPhone 12 er blitt mye mer miljøvennlig, ettersom man får plass til flere mobiler per forsendelse kontra tidligere forsendelser med eldre iPhone modeller. (www.packhelp.com). Det jeg finner litt rart med denne påstanden fra Apple er jo at selv om boksen er blitt mindre, så kjøper jo likevel kundene lader og ørepropper i tillegg til mobilen, som betyr at en stor boks har blitt til tre små?

Sett fra Apple sin påstand om flere enheter per forsendelse; jo, man får sikkert plass til flere enheter, men her burde Apple heller ha fokusert på å bruke miljøvennlige transportfirmaer som distribuerer produktene fra Produsent (Apple) til detaljistene (forhandlere). De kan for eksempel stille krav til sine forhandlere, at alle transport firmaer som forhandler benytter seg av skal kun bruke elektrifiserte kjøretøy. Hadde Apple begynt med dette, så måtte nok flere av konkurrentene følge i samme fotspor. Dette hadde ført til et stort grønt skifte i hele elektronikk bransjen, som kunne ha smittet over til andre bransjer.

Alt i alt så synes jeg at Apple gjør en svært god jobb for miljøet, og selskapet skaper en drivkraft for resten av bransjen noe som er utrolig viktig.

Kilder:

https://packhelp.com/apple-packaging/

Apple er et amerikansk multinasjonalt teknologiselskap, og er et av de mest verdifulle selskapene i verden. I tillegg så er de en av de aller største i verden når det kommer til produksjon av forbrukerelektronikk, som: mobiltelefoner, datamaskiner, nettbrett og annen elektronikk (www.snl.no).

Det er ikke til å legge skjul på at en stor trend på forbrukermarkedet i dag er at produkter skal være produsert på en miljøvennlig måte, og at bedrifter skal ha en bærekraftig forsyningskjede. Det er ikke til å legge skjul på at Apple selv har kastet seg på denne bærekraftige bølgen, men når man er en av verdens største produsenter av forbrukerelektronikk – så vil man sannsynligvis gjøre noe skade uansett. Så hvilke tiltak er det Apple egentlig har gjort for å sikre en mer bærekraftig produksjon?

I 2016 ble Apple med i et globalt initiativ kalt RE100, der de forsøkte å skifte helt til fornybar energi. Våren 2018 kunngjorde Apple at deres datasentre, butikk og Apple Park hovedkvarter i Cupertino alle kjørte på 100 prosent fornybar energi, dette med hjelp av solcellepanel (www.yesterdayapples.com). Dette er bare starten på et fornybar-energi eventyr for selskapet, fordi på Apple sine hjemmesider kan de kunngjøre at de har svært mange planer for fremtiden, og dette er bare noen av dem:

• Apple annonserte nylig planer om å bygge et 37 000 kvadratmeter stort bransjeledende datasenter i Waukee i Iowa, som vil drives utelukkende med fornybar energi fra første dag.

• I Prineville i Oregon har selskapet signert en avtale om kjøp av 200 megawatt fra en vindpark i Oregon, Montague Wind Power Project.

• I Reno i Nevada har Apple inngått en samarbeidsavtale med den lokale strømleverandøren NV Energy, og har i løpet av de fire siste årene utviklet fire nye prosjekter som utgjør totalt 320 megawatt med solcelleproduksjon.

• I Japan inngår Apple samarbeid med Daini Denryoku, et lokalt solcelleselskap, om å installere mer enn 300 takanlegg som vil produsere 18 000 megawattimer med ren energi hvert år – nok til å forsyne flere enn 3000 japanske hjem.

• I Singapore, der det er begrenset med plass, har Apple tilpasset seg og bygget sin fornybare energi på 800 tak.

• Apple bygger for tiden to nye datasentre i Danmark som vil drives av 100 prosent fornybar energi fra første dag.

Som de fleste forbrukere har lagt merke til, så kommer de nye iPhone modellene fra Apple uten lader og ørepropper. Apple forteller at grunnen til at de nye modellene kommer uten tilbehør, er fordi produksjonen skal være mest mulig karbon nøytral. Selskapet har nemlig planer om at forsyningskjeden og produksjonen av produktene skal være helt karbonnøytrale innen 2030 (www.apple.com).

Ifølge Apple sine hjemmesider, så vil de redusere utslipp i produksjonen sin med en rekke nyskapende løsninger, og dette er noen av dem:

• Apples nyeste oppfinnelse innen resirkulering – en robot kalt Dave – demonterer Taptic Engine fra iPhone for å gjenvinne viktige materialer som wolfram og magneter laget av sjeldne jordarter. Den kan også gjenvinne stål, som er neste steg for serien med Daisy-roboter som demonterer iPhoner. 

• Selskapets gjenvinningslab i Austin i Texas, som fokuserer på nyskapende teknologi for resirkulering av elektronikk, samarbeider nå med Carnegie Mellon University om å utvikle nye løsninger.

• Alle iPhone-, iPad-, Mac- og Apple Watch-enheter lansert i løpet av det siste året er laget med resirkulerte materialer. Blant annet er Taptic Engine i iPhone laget av 100 prosent resirkulerte elementer av sjeldne jordarter –  og med dette setter Apple en ny standard for produksjon av smarttelefoner.

Apple reduserte sitt karbonavtrykk med 4,3 millioner tonn i 2019 ved hjelp av designendringer og nyskapende bruk av resirkulerte materialer i produktene sine. I løpet av de siste 11 årene har Apple redusert det gjennomsnittlige energiforbruket til produktene sine med 73 prosent. (www.apple.com)

Kilder:

https://www.apple.com/no/newsroom/

https://www.cw.no/artikkel/apple/apple-baerekraftig

https://snl.no/Apple

Jeg må være ærlig å si at økonomi som et fag er egentlig aldri noe jeg har hatt interesse for. På forhånd var jeg ganske skeptisk og usikker, siden jeg tidligere fra videregående alltid har slitt med fag som omhandler tall og økonomi. Jeg må si at Arne overrasket meg på en positiv måte, han var innom så mange interessante temaer som; kunstig intelligens, digital økonomi, sosiale nettverk og mye mer. Dette var med på å holde meg gående i en ellers så tøff hverdag på grunn av pandemien, og viste meg at nødvendigvis ikke alt som inneholder ordet «økonomi» trenger å omhandle tall og regnestykker. Jeg synes også studentassistentene var til svært god hjelp med sine hyggelige og konstruktive tilbakemeldinger på blogg innleggene jeg skrev, slik at jeg kunne gjøre det bedre på min eksamen.

Noe som jeg ble svært glad for å lære mer om i dette faget var «blokkjeder og bitcoin». Jeg har flere kompiser og nevøer som trader kryptovaluta, og det har til tider vært flaut og være den eneste som ikke kan noe om dette og hele dets system. Dermed var det veldig tilfredsstillende å endelig skjønne hvordan dette fungerer, og ikke minst å se hva slags muligheter dette byr på. Kanskje jeg til og med begynner å trade kryptovaluta en vakker dag på grunn av det jeg har lært. Jeg synes også det var svært interessant å lære om «delingsøkonomi», Denne modellen muliggjør for svært mange å tjene penger både på siden og faktisk til livets opphold, og det er nettopp dette jeg finner så utrolig interessant med delingsøkonomi. På forhånd så kunne jeg allerede litt om denne forretningsmodellen siden jeg har jobbet i selskaper som har benyttet seg av denne modellen, men jeg var ikke klar over at man kalte dette for «delingsøkonomi». I tillegg til mye av det verdifulle jeg har lært, så er det en ting jeg er helt sikker på at jeg vil ta med meg videre. Det er studieteknikkene som Marianne Hagelia lærte oss, som har vært veldig relevant med tanke på at vi jobber veldig mye på egenhånd i disse tider. For å være ærlig synes jeg at mange av disse studieteknikkene var såpass bra, at vi skulle lært dem ved 1. semester da vi alle var helt nye, slik at vi kunne fått bruk for dem mye tidligere. Jeg må si meg fornøyd med faget så langt, og angrer absolutt ikke, jeg ser frem til fortsettelsen!

-Odin

Hva er en blokkjede?

En blokkjede er en desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner. En blokkjede lagrer data i blokker som linkes til hverandre ved bruk av kryptografi. Den mest velkjente bruken av blokkjeder er Bitcoin og andre kryptovaluta (store norske leksikon). Først må en forespørre en transaksjon, så går transaksjonen gjennom et P2P (peer to peer) nettverk bestående av forskjellige noder (tilkoblede datamaskiner). En verifisert transaksjon trenger ikke nødvendigvis bestå av pengesummer i form av kryptovaluta, men kan også bestå av ting som; informasjon, kontrakter eller andre ting. Når transaksjonen er verifisert blir det laget en ny blokk på kjeden med data om selve transaksjonen. Mange mener at blokkjeder vil har en stor rolle i fremtidens transaksjoner på markedet. Særlig innenfor viktige systemer som helsesektoren, forsvaret og det føderale siden blokkjeder sørger for kryptering og sikkerhet av sensitiv data.

Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta er noe som har vært veldig mye i media sitt søkelys de siste årene, og og man hører stadig om folk som har tjent seg rike på å selge og kjøpe kryptovaluta. Kryptovaluta er så og si det samme som penger, og kan overføres mellom to parter uten noe form for mellomledd, som for eksempel en bank. Det at man ikke trenger en «mellommann» gjør at partene blir helt selvstendige i transaksjonen, og trenger heller ikke å betale noen form for gebyrer. Det som er noe negativt med kryptovaluta er at det ikke er sporbart i det hele tatt. Dermed blir det ofte brukt av kriminelle til å selge falske varer, narkotika, våpen, og ulovlige tjenester. Det er noe av grunnen til at flere stiller seg skeptiske til valutaen og at den er noe omdiskutert.

Bitcoin – den mest kjente kryptovalutaen

Den mest populære og brukte kryptovalutaen er Bitcoin, og det er denne valutaen som har vært mest omtalt i media. Det er vanligivis her vi hører alle de fantastiske historiene om folk som har tjent seg rik på «bitcoins». Bitcoin regnes også som den aller eldste kryptovalutaen.

Kilder:

https://snl.no/blokkjede

I dette blogg innlegget skal jeg gå nærmere inn på hva filterbobler og ekkokamre er og hvordan de funker. Mange vet kanskje ikke hva verken filterbobler eller ekkokammer er, men det som er spennende er at svært mange i det moderne samfunnet blir berørt av dette daglig, enten vi er klar over det eller ikke.

Filterbobler

Selve begrepet «filterbobler» er kommer fra en mann kalt Eli Pariser, han er en forfatter og politisk aktivist og kom opp med dette begrepet. «Filterbobler» ble først kjent i en av bøkene hans kalt «The Filter Bubble» som ble utgitt i 2011. Filterbobler funker slik at når man over tid surfer på nett vil nettet (For eksempel; Facebook og Google) danne et bildet av deg, dette «bildet» består av algoritmer som bestemmer hva som kommer opp av annonser på din enhet når du surfer eller er på sosiale medier. Dette vil si at du får reklamer som er mer rettet mot dine interesser og behov. For deg som er forbruker kan det være en fordel, siden du som oftest vil få relevante reklamer hvor det da er stor sannsynlighet for at du vil trykke/klikke deg inn på reklamen. For eksempel: Du har nettopp fått deg katt, dermed begynner du å søke opp flere katte relaterte ting på Youtube og Google. Over tid så fanger «Internettet» opp at du har en katt, og algoritmene begynner å kjøre relevante reklamer mot deg av katteleker og kattemat når du er på Facebook, Google eller Instagram. Det blir mye enklere for deg som forbruker å finne produktene du kanskje er ute etter, men er det bare fordeler med slike filterbobler?

Filterbobler putter oss i ekkokamre

Siden filterbobler fører til at du kun får levert innhold etter dine preferanser og interesser, så kommer man inn i noe kalt «ekkokamre».  Fenomenet kalt «ekkokamre» er informasjon og synspunkter innenfor en bestemt gruppe som forsterkes. Det forsterkes fordi det ikke gis rom eller plass for annet innhold, som også i andre tilfeller kan være meninger eller synspunkter. Det kan dermed skade deg på den måten at du ikke blir eksponert for annet innhold, eller andre sine meninger og synspunkter. Et eksempel på dette kan være annonser for nyhetsartikler eller generelt mediebedrifter på sosiale medier. Hvis internettet for eksempel fanger opp at du er politisk «venstrevridd», vil sjansen være stor for at du får nyheter og annonser i din nyhetsfeed som stemmer overens med din sosialistiske politiske ideologi. Man kan jo se på dette som en fordel at man får nyhetene man ønsker, men samtidig kan det føre til at man kun ser situasjoner og konflikter fra en side. Det samme gjelder de fysiske gruppene man omgås med, her kan man også havne i ekkokamre. Menneskene som er innenfor samme gruppe kommuniserer og diskuterer ofte det samme, som sammen skaper en forsterkning for deres tro og tanker, og gjør at man blir mindre åpen for andre sine synspunkter og meninger.

Hvilken betydning gir filterbobler og ekkokamre for digital markedsføring?

Filterbobler og ekkokamre, spesielt førstnevnte har påvirket digital markedsføring i svært stor grad. I senere tid virker det som at filterbobler har blitt grunnlaget for hele den digitale markedsføringen, i alle fall for betalte annonser. Dette fordi at filterboblene føler til at aktører som Facebook og Google som tar betalt for sine annonser, kan kjøre målrettet markedsføring mot forbrukere på andre bedrifters sine vegne. Bedrifter kan absolutt bruke filterbobler til å øke omsetningen sin og for å få en mer lønnsom markedsføring. Når det kommer til bedriftenes utnyttelse av ekkokamre er jeg litt usikker. En fordel med ekkokamre er at når kunden først er fanget i et ekkokammer, og får samme type annonse presset på seg flere ganger, så kan det hende at kunden ender opp med å kjøpe produktet til slutt. Ulempen er at kunden kan bli irritert over at annonsen kommer opp hele tiden, og dermed over tid kan utvikle et negativt forhold til innholdet i annonsen. Eksempel på dette som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i, er når man ser på Youtube videoer, og det dukker opp reklamer før videoen, som man i kjedsomhet må se om og om igjen. Dermed mener jeg at filterbobler absolutt har aller størst betydning for digital markedsføring.

Kilder:

https://www.foxnews.com/tech/youre-not-paranoid-your-phone-really-is-listening-in

http://goodtechlife.com/google-filter-bubble/

I denne ukens forelesninger fortalte vår foreleser Arne Krokan oss om plattformtjenester, digital økonomi og nettverkseffekter. I dette blogginnlegget har jeg valgt å skrive om en norsk plattformtjeneste kalt «nabobil». Grunnen til at jeg har valgt å skrive om nabobil, er fordi jeg har hatt mye å gjøre med dem i tidligere jobb sammenhenger. I tillegg finner jeg dem svært fascinerende siden konseptet er en ren norsk oppfinnelse, og at de på kun noen få år har klart å bygge seg svært stor på det norske markedet.

Aller først, hva er en plattformtjeneste?

En plattformtjeneste er en forretningsmodell som skaper verdier via transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper som er kjøper og selger. Disse uavhengige gruppene er som regel forbrukere, og man binder disse forskjellige «kundene» mot hverandre.

Hva er Nabobil og hva går det ut på?

Nabobil er et svært godt eksempel på en velfungerende plattformtjeneste, eller nærmere bestemt en utleieplattform for privatbiler. Her kan man som både bedrift og forbruker enkelt leie bil til en rimelig penge når som helst på døgnet når man har behov for det. Nabobil i seg selv selger ikke noen tjenester/produkter på plattformen sin. De har kun ansvar for det administrative og markedsføringen av plattformen. Det de tar betalt for er at de krever en liten andel for hvert kjøp som er gjort mellom kundene. De tar også betalt for noen typer annonser, for eksempel hvis en kunde ønsker at hans bil skal komme øverst i søkefeltet. Noe som er essensielt for og kunne leie ut bilen sin på denne delings plattformen, er at man må ha en elektronisk brikke i bilen sin. Denne brikken er koblet til Nabobil sitt system og styrer selve sentrallåsen i bilen, i noen tilfeller på moderne biler så styrer den også tenningen. Når man da som kunde skal starte leieforholdet av en bil i Nabobil-systemet, så kobler man seg til denne brikken via Bluetooth og nabobil-appen på mobilen. For å få en slik brikke montert i bilen sin så må man betale en tekniker i Nabobil for montering.

Hvem er egentlig aktørene i Nabobil?

Aktørene i Nabobil regnes som leietagere og utleiere av bilene som ligger på plattformen. Disse aktørene må ha førerkort, og ifølge Nabobil selv må brukerne av plattformen være over 23 år. Det kan gjøres unntak av alder ved enkelte anledninger mener jeg å huske. Leietagerne er personer som oftest ikke eier sin egen bil, men har behov for en bil i noen dager eller lengre. Utleierne er personer som eier sin egen bil, men kanskje ikke bruker den så ofte og dermed ønsker å tjene penger på bilen istedenfor at den ikke skal brukes.

Hvordan senker Nabobil brukernes transaksjonskostnader?

Kort forklart så handler transaksjonskostnader om de ressursene som må til for at man skal kunne gjennomføre selve transaksjonen. I forelesningen til Arne Krokan så lærte vi at transaksjonskostnadene skal være så lav som mulig, ettersom dette fører til at tjenesten blir enklest mulig for brukeren og dermed klarer han/henne å ta en avgjørelse raskt og enkelt. Vi lærte at det finnes hele seks steg for å senke transaksjonskostnaden, jeg har valgt å ta med de fire mest relevante av dem i dette innlegget (med utgangspunkt i Nabobil):

Søkekostnadene: Hos Nabobil er det viktig at kunden finner de aller beste alternativene, for å senke søkekostnadene så er det laget et filter hvor man kan velge ønskede spesifikasjoner på bilen og når man ønsker å starte leieforholdet. Dette gjør at man raskt klarer å finne den bilen som dekker sitt behov aller best.

Informasjonskostnadene: For å senke informasjonskostnadene så har hver eneste utleier og leietager en detaljert profil med informasjon om seg selv og bilen/bilene de leier ut. Her finner man anmeldelser, samt bilder og informasjon om kjøretøyet. Dette gjør at kunden raskt og enkelt skaffer seg info om ønsket produkt.

Forhandlingskostnadene: Nabobil har gjort det ganske enkelt for å holde forhandlingskostnadene nede – det er ingen rom for pruting/rabatt. Prisen som er satt av utleier er den prisen som gjelder, og kan ikke prutes på av leietager. Avgiften som Nabobil tar for hvert leieforhold er også avtalt på forhånd, og er en fast sats som gjelder for absolutt alle.

Evalueringskostnadene: Nabobil har gjort dette enkelt med at både utleiere og leietagere kan legge inn anmeldelser på profilen til utleier/leietager etter endt leieforhold, dette gis i form av stjerner og en tekst. Dette gjør det mye enklere spesielt for leietagere å velge riktig bil, og for å kvitte seg med useriøse aktører fra plattformen.

-Odin

Kilder:

https://e24.no/naeringsliv/i/0Knl8B/nabobil-med-rekordaar-oekte-omsetningen-med-500-prosent

https://nabobil.no/vilkaar